DEATH: The work of puzzleing about the dead in the cemetery is mostly about dealing with the living

Nita is a freelance journalist and critic for MODERN TIMES.
Email: olivianita@outlook.com
Published: 2020-03-25
City of the Dead (Ciudad de los muertos)

Miguel Eek ( Spain)

City of the Dead shows everyday life in the cemetery Cementerio de Palma, which is located in Palma de Mallorca. We follow life there for a whole year. It may not sound festive, but the film is an observational documentary with both humor and depth that offers more than what the laundry note promises.

We get an insight into the many tasks of the burial and cemetery staff, and the interactions with the relatives who come to bury their loved ones, visit their loved ones or say goodbye. City of the Dead is a hot film that breaks down certain prejudices and fears that pertain to the very last stop of a person's life: cemetery.

To be human

The camera captures - both nuanced and empathetic - what it means to work day in and day out closely on the fact most of us need to think about: the recognition that we are all dying.

In the meeting with José (the salesman from the funeral home), the funeral agents David and Sergio, the gardeners Jaume and Mohammed, José Luis from the crematorium, the guard Gabi and the cleaning assistant Manuela, we realize that reality and death are surprisingly little frightening and a natural part of being human.

Sometimes the days are filled with drama, often there are humorous episodes, and daily routines and interactions often take place with or around the deceased. Observing the usual tasks of the various employees makes us realize how necessary, inevitable and meaningful their work really is.

Subscription half year NOK 450

It's really all about dealing with the living, human beings at their most vulnerable moments, where the masks fall and the only thing left is love and
sorrow.

Working with the deceased is a team effort. It involves days filled with routine tasks, quiet moments where things are not big, but also some days that are busier than others. On Halloween, the cemetery staff must handle a large number of visitors; then relatives come with flowers to decorate the graves of their loved ones.

At noen går ut av tiden, innebærer både administrativt arbeid og en rekke praktiske oppgaver som må løses, samt en lang rekke beslutninger som må tas. Kirkegården kan like gjerne sammenlignes med annen forretningsdrift; det tilbys alt fra klær og musikk til selve gravstedet – og alt koster penger. José, salgsagenten, snakker med hver eneste familie med samme lavmælte røst. Han har en katalog for alt. Spørsmålene kan bli svært mange, og ofte foranlediger realitetene og de praktiske valgene som må tas, det mange pårørende opplever som en omtumlende og dramatisk periode. Skal den avdøde kremeres eller begraves? Skal det være en Kristus-figur på selve kisten? Hvis det skal være musikk i begravelsen, skal den framføres av én sanger eller flere?

City of the Dead (Ciudad de los muertos) Director Miguel Eek
City of the Dead (Ciudad de los muertos)
Regissør Miguel Eek

Den siste festen

Begravelsesbyråets ansatte driver rett og slett med arrangementsplanlegging. De hjelper til med å tilrettelegge den siste vesentlige hendelsen i et menneskes liv, hvilket innebærer mange aspekter som må diskuteres, men de utviser også en mildhet og omtanke for de berørte familiene. Å se José utføre sine arbeidsoppgaver tegner et større bilde som avslører at det å ta farvel med noen oppleves som både unikt og personlig for den enkelte, samtidig som det er noe vi alle opplever før eller senere – en universell og uunngåelig erfaring.

Det menneskelige i alle interaksjoner, humoren («Jeg vil ikke kremeres, jeg er redd for ild», sier en ansatt), rutinene og dialogen gir et inntrykk av empatiske ansatte med en overraskende ro. Den som har døden som yrke, har jo sett alt, og man kunne kanskje tro at ansatte i begravelsesbyråer og på kirkegårder ville blitt følelsesløse, holdt avstand eller blitt blasert. Men dette er ikke tilfellet her. Arbeiderne har en sunn og mørk humoristisk sans og er tilsynelatende uendelig tålmodige: En viktig del av jobben er å lytte til historiene de blir fortalt, og i rå, nære øyeblikk er det nettopp det pårørende trenger – de vil fortelle om minner og historier, bruke ord uten filter, de ønsker å bli hørt, trøstet og beroliget.

City of the Dead (Ciudad de los muertos) Director Miguel Eek
City of the Dead (Ciudad de los muertos)
Regissør Miguel Eek

Engler

Gripende historier fra pårørende om at de ser engler («Da mannen min døde, så jeg en engel ved sengen hans», forteller en eldre kvinne) eller «føler» at den avdøde er til stede, er noe som følger med jobben. Også å trøste en kvinne som besøker sin bestefars grav mens hun selv kjemper for livet, hører til stillingsbeskrivelsen.

Å arbeide med de døde handler egentlig mest om å håndtere de levende, mennesker i sine mest sårbare øyeblikk, der maskene faller og det eneste som er igjen, er kjærlighet og sorg.

Filmen etterlater en innsikt i at det å ta farvel er en opplevelse vi mennesker har til felles. Filmen skildrer et «samfunn i samfunnet», der liv og død knyttes sammen. Kirkegården er et miniatyrsamfunn der alle slags folk kommer og går, døde og levende. Portrettet av dette stedet er rikere enn summen av alle menneskene som ligger der – mennesker som elsket og har blitt elsket – og som forvaltes av stedets arbeidere mens det summer av liv fra byen utenfor kirkegårdens murer, der livet fortsetter uforstyrret.

Translated by Iril Kolle

Leave a comment

(We use Akismet to reduce spam.)